Norgee

Hva er ultraprosessert mat og er det dårlig for helsen vår?

prossesert mat

Begrepet “ultraprosessert mat” er i vinden om dagen. Vi hører det i alle medier; rådet om å spise mindre ultraprosessert mat. Men hva betyr dette begrepet? Det skal vi svare på i dette innlegget.

Rådet om å innta mindre ultraprosessert mat er en ting, men hva gjør for mye inntak av dette med helsa vår? 

Hva er prosessert og ultraprosessert mat?

 prosessert og ultraprosessert mat

Uprosessert mat eller minimalt prosessert mat er mat som er uendret eller minimalt endret fra da det ble fjernet fra naturen. Naturlige matvarer der vitaminene og næringsstoffene fortsatt er intakte. Matvarene kan bli minimalt endret ved fjerning av uspiselige deler, tørking, knusing, steking, koking, frysing eller pasteurisering, for å gjøre dem egnet for oppbevaring og konsumering. Ubehandlet eller minimalt prosessert mat er for eksempel gulrøtter, epler, rå kylling, melon og usaltede nøtter. 

Ved behandling av mat endres den opprinnelige og naturlige tilstanden. Prosessert mat lages i hovedsak ved å tilsette matvarer som olje, salt, sukker og andre stoffer. Eksempler her er hermetisk fisk eller hermetiske grønnsaker. Prosesserte matvarer innholder som regel to eller tre ingredienser.  

Noen matvarer er høyt prosessert eller ultra-prosessert. De fleste av disse matvarene har mange tilsatte ingredienser som salt, fett, sukker, kunstige farger eller konserveringsmiddel. Ultraprosessert mat er hovedsakelig tilsatt stoffer som stivelse, fett, sukker og hydrogenet fett. Mange matvarer inneholder også tilsetningsstoffer som kunstig farge, smaker eller stabilisatorer. Eksempler som slik mat: frosne måltider, brus, pølser og kjøttpålegg, hurtigmåltider (Toro-poser), pakkede kjeks, kaker og salt snacks. 

Studier viser at ultraprosessert mat er hovedkilden (omtrent 58%) av kalorier spist i USA. Tallene i Norge er betydelig lavere, men har over de siste årene økt kraftig. Uavhengig av hvor du er i verden er mye mat lagd på denne måten.

Hvordan påvirker ultraprosessert mat helsa vår?

mat har stor innvirkning på helsa vår

I en fersk studie publisert i magasinet “Cell Metabolism” sammenlignet de en diett som inneholdt kun ultra-prosessert mat med en diett basert på ubehandlet matvarer. Her ble det sett på både kaloriinntak og vektøkning.

Studien involverte 20 sunne, men overvektige personer som under forskningen bodde på et medisinsk senter. Hver deltaker spiste ultra-prosessert mat til alle måltider i 14 dager, for deretter å kun spise uprosessert mat til alle måltider de neste 14 dagene. Under hver diettfase fikk studiedeltakerne tre daglige måltider. Deltakerne fikk 60 minutter til hvert måltid, i tillegg til å også ha litt snacks tilgjengelig gjennom dagen. Måltidene ble nøye planlagt, og de uprosesserte og ultra-prosesserte måltidene inneholdt like mye kalorier, fett, karbohydrater, protein, fiber, sukker og natrium. Den store forskjellen var kilden til kalorier.

Forskerne fant ut at studiedeltakerne konsumerte omtrent 500 flere kalorier per dag da de var på den ultra-prosesserte dietten, sammenlignet med den uprosesserte dietten. Den ultraprosesserte dietten bar preg av økt inntak av karbohydrater og fett, men med et lavt inntak av proteiner. Deltakerne gikk i gjennomsnitt opp 2,5 kilogram i løpet av den ultra-prosesserte diettfasen. Når de gikk over på den uprosesserte dietten gikk de derimot ned 2,5 kilogram. Forfatterne av studien konkluderte med følgene – en god strategi for å forebygge fedme er å unngå prosesserte matvarer.

Studien hadde likevel flere begrensninger. Da studien kun hadde 20 deltakere blir det en veldig liten studie. Det var også store individuelle forskjeller i utslag på de to diettene. 11 av 20 deltakere gikk opp i ekstrem fedme på den ultra-prosesserte dietten – med en øking på så mye som 6 kilo på 14 dager – mens noen få deltakere gikk ikke opp noe betydelig i vekt. Ettersom at studien ikke inneholdt deltakere med kroniske sykdommer som hjerteproblemer eller diabetes, blir det uklart hvor generalisert denne studien kan være på en bredere befolkning.

En annen studie, denne publisert i “The BMJ”, undersøkte en gruppe på rundt 100 000 voksne franskmenn på en femårs periode. Studien viser at de som spiste mer ultra-prosessert mat var mer utsatt for hjerte- og karsykdommer og kardiovaskulære sykdommer. Selv om denne store studien ikke beviser årsak og virkning, tyder forskningen på en sammenheng med høyt inntak av ultra-prosessert mat og risiko for hjerte- og karsykdommer.

Relatert: Hvordan koke egg – En steg for steg guide

Hvordan identifisere prosessert mat?

Når det er mulig, prøv å unngå eller å begrense inntaket ditt av prosessert eller ultra-prosessert mat. Under finner du en tabell som tar utgangspunkt i en naturlig matvare, og viser hvordan matvaren kan forekomme i andre prosesserings-faser. Ta en vurdering når du skal spise, se om det er mulig å spise matvaren i en mindre prosessert utgave.

Minimalt prosessertProsessertUltra-prosessert
MaiskolbeHermetisk maisMais chips
EpleEple juiceEplekake
PotetBakt potetPomfritt
GulrotGulrot juiceGulrotkake
HveteHvetemelKjeks

Det går fint en gang i blant

Ultra-prosesserte matvarer har vært gjennom en stor endring og inneholder vanligvis mye salt, sukker, fett og industrielle og kjemiske tilsetningsstoffer – som kunstig smak og farge, stabilisator og konserveringsmidler. Forskning har vist at å spise mye ultra-prosessert mat ikke er bra for helsen din.

Diettene vi har kan ha stor innvirkning på vår generelle helse, inkludert tarmmikrobiomet vårt. Selv om vi regelmessig spiser ultra-prosessert mat som chips, mikrobølgemåltider, godteri og kyllingnuggets, velter ikke dette hele lasset for helsen vår. Det er ikke optimalt, men er heller ikke direkte farlig for helsen. Det viktigste er å ha et balansert kosthold, med et konsum av mye fersk frukt og grønnsaker.

Mat er mer enn drivstoff og fyllstoff for kroppen – det er et forhold. Så, neste gang du drar på matbutikken husk at ikke all prosessert mat er dårlig for kroppen din. Fokuser heller på å konsumere mer frukt og grønnsaker – enten fersk, frossen eller hermetisk.

Les etiketter bak på matvaren for å se om du gjenkjenner alle ingrediensene, begrens inntaket av matvarer som inneholder mye tilsatt sukker og natrium – samt konserveringsmidler.

Del:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Noen artikler som kunne vært intressante for deg:

Innhold

opp?

Har du noen
gode ideer?💭