I dag må du ta det for gitt at kunder, samarbeidspartnere, investorer, og publikum bedømmer din grafiske design og ser det som et uttrykk for hvor seriøst ditt firma tar egenpresentasjon.
Hvis man ikke greier å presentere seg selv på en god måte, hvem er man da, som menneske eller firma?
På samme måte som man ikke lenger kan møte opp med dress og hvite tennissokker er det like klart at man ikke kan nøye seg med en halvhjertet grafisk profil. Det gjelder hva enten man sikter seg inn direkte på forbruker eller man er en aktør i bedriftsmarkedet.
Grafisk design som firma kultur
Kulturen i dag er men visuell enn noen gang før i menneskehetens historie, og denne radikale nyorienteringen i menneskets forståelse av verden må det tas høyde for i den betydningen du gir arbeidet med grafisk profilering i ditt firma.
For at noen skal kunne gjøre det for deg, må du selvfølgelig også gjøre deg opp en mening om hva det er ditt firma ønsker å signalisere til kunder og partnere. En bank trenger en annen profil, med vekt på soliditet og seriøsitet, en et selskap som selger brus eller godteri.
Alt må tilpasses produktet – eller skal vi heller si det sånn at den grafiske profilen i dag er en del av produktet, for det er jammen ikke langt unna sannheten.
Grafisk profil
Det er viktig å ha en grafisk profil som ikke bare er gjennomtenkt, men også gjennomført. Den bør prege både intern og ekstern kommunikasjon, slik at den også er med på å bygge identitet og lojalitet innad i bedriften.
Profilen skal være synlig på alt fra papir og konvolutter til alt av reklame og informasjonsmateriell, brosjyrer, kataloger, osv., og selvfølgelig ikke minst på nettsider og i sosiale media. Alt dette krever koordinering og tenkning rundt hva slags profil som er egnet til bruk på tvers av så mange ulike media.
Hva er grafisk design?
Grafisk design kalles gjerne også grafisk formgivning, selv om dette siste begrepet kanskje var mer vanlig før. Generelt er det i dag blitt mer vanlig å snakke om design enn formgivning i de fleste sammenhenger.
Grafisk design handler om å bruke tekst og bilder til å kommunisere med en mottaker og gi en forståelse, bevisst eller underbevisst, for et budskap. Selv om det gjerne uttrykkes et “bevisst” budskap som kanskje helst uttrykkes gjennom teksten, er det som regel kommunikasjonen på det underbevisste plan gjennom det visuelle som er det mest sentrale for effektiv grafisk design. Det er altså i høyeste grad et visuelt orientert håndverk.
Hvor bruker man grafisk design?
I hvilke sammenhenger bruker man så grafisk design? Jo, det kan være alt fra brosjyrer og aviser til nye medier som blogger og sosiale media, og det kan være i animerte filmer, på produkter, på emballasjen som produkter kommer i, eller på alle slags skilt og reklameplakater.
Ulike former for enkel grafisk design har eksistert i tusenvis av år, men det er først i den moderne industrielle tidsalder at det virkelig har fått betydning og blitt sett på som et eget fag.
Grafisk design – fag og skole
Flere fag har påvirket utviklingen av grafisk design, og det er fortsatt en flerfaglig eller tverrfaglig disiplin på mange måter, selv om den også i større grad har fått sin egen unike identitet i årenes løp.
De andre fagene som har hatt størst påvirkning på grafisk design er selvfølgelig først og fremst tegning og bildekunst, men dessuten også arkitektur, interiørdesign, og mange forskjellige disipliner innenfor dataverdenen, herunder blant annet design av grensesnitt og studier av samhandling mellom mennesker og maskiner.
I tillegg bygger grafisk design i stor grad på fag som psykologi, sosiologi, og markedskommunikasjon, som er med på å fortelle designerne hvordan man kan bruke profilering til å kommunisere med og påvirke et bestemt publikum.
Datamaskiner og grafisk design
Grafisk design har alltid gjort seg nytte av tekniske fremskritt og fulgt med den siste teknologiske utviklingen. Gjennom store deler av 1900-tallet var den grafiske designens fremganger uløselig knyttet til nye teknikker innenfor trykking og foto, siden bilder hadde blitt en så viktig del av visuell kommunikasjon.
Fra 1990-tallet var det en ny teknologi, datamaskinen, som tok over som teknologisk premissleverandør og ga nye, uante muligheter til alle som drev med grafisk formgivning. Noen av foregangspersonene på dette feltet var Zuzana Licko og Rudy VanderLans, som etablerte tidsskrifter, selskaper, og nye teknikker som kjørte frem datamaskinen som det sentrale nye hjelpemiddelet eller verktøyet til den grafiske designeren. Det var selvfølgelig ikke alle som godtok det, selv i en fremtidsorientert bransje som det grafisk design vanligvis har vært.
Historiens gang viste imidlertid at Licko og VanderLans fikk rett. Datamaskinen sto for den største revolusjonen innen grafisk design siden trykkekunsten. Tidsskriftet deres, “Emigre Magazine”, ble nærmest for en bibel å regne i enkelte kretser, særlig blant de som påberopte seg å være avant garde. Det var en velfortjent triumf for pionerene, som hadde sett datamaskinens potensial mens den ennå var mye mer tungvint å bruke til disse formålene enn tradisjonell teknologi.
Desktop publishing, det vil si programvare som gjorde det mulig å lage grafiske uttrykk direkte på en enkel datamaskin, var et gjennombrudd på det teknologiske plan og førte til store endringer i måten grafiske designere jobbet på. Blant den tidlige programvaren var det særlig programmet Adobe Illustrator som ble vident kjent og satte en ny standard.
Nå kunne man enkelt manipulere bilder og lage spennende tredimensjonale illustrasjoner. Teksten kunne umiddelbart kombineres med bilder på tusen ulike måter og på kort tid, og ga mye større anledning enn før til å prøve og feile. I dag foregår det aller meste av grafisk design på en datamaskin.
