Internettet gir oss et vell av muligheter for gratis programvare. Utfordringen er å finne de beste produktene som passer behovene dine, og det du planlegger å gjøre og å skrive om.
Definisjonen av åpne kilder er at brukeren ikke behøver lisens for å bruke programvaren. Dette betyr at hvem som helst kan laste ned programmet og begynne å bruke det. Dette er derfor et meget nyttig verktøy for personer som har sin egen hjemmeside, men som har begrenset med midler å investere i avanserte og dyre programvareløsninger.
En åpen kilde gjør det lett for deg å legge ut ting på siden din som andre har interesse av å lese.
Skap mer nettrafikk til siden din
Som datapioner vet vi at du ønsker å holde deg oppdatert på de siste trendene, og du finner alltid oppdaterte nyheter på Tek.no.
Hvis du ønsker mer trafikk til siden din er det viktig at du bruker de riktige SEO-nøkkelordene.
En god og åpen programvare for dette er Ahrefs, som enkelt lar deg finne SEO-nøkkelordene som passer best til siden din.
Det er meget viktig at du velger de riktige nøkkelordene hvis du ønsker å tjene penger på nettsiden din, ettersom disse fører til flere treff når brukere søker etter produktene eller innholdet du har valgt å tilby.
Åpne kilder til hjemmesiden din
Vi er ganske sikre på at du ønsker et godt innhold på hjemmesiden din, og det finnes mye gratis programvare som kan hjelpe deg med å administrere innholdet.
WordPress, Joomla, Wix og Squarespace er blant de mest populære verktøyene for å skape innhold på siden du administrerer.
Det finnes allikevel et hav av tilbydere, og nøkkelen ligger på mange måter i å begynne å bruke en programvare du føler deg komfortabel med.
Andre populære produkter er Apache Roller, OpenCms, LifeRay og LogicalDoc. Alle disse programmene krever at du bruker JAVA-plattformen. Vi anbefaler derfor at du prøver deg fram blant disse, og velger den plattformen som passer best til deg og behovene dine.
Open-source Historie
På 1950- og 60-tallet ble datamaskiner solgt med operativsystemer og annen programvare uten at det kostet noe ekstra, og programkoden var generelt åpen slik at brukeren (som regel en meget kvalifisert ingeniør eller forsker) lett kunne modifisere den etter behov, og selv fikse eventuelle problemer eller legge til nye funksjoner.
Universitetene, som i mange tilfeller var de første brukerne av både maskiner og programvare, hadde en kultur der normen var å dele kunnskap for å drive verden fremover.
Vitenskapen ble sett på som et felles prosjekt, så det dreide seg ikke om å konkurrere og holde ting hemmelig, men heller å dele kunnskap og kompetanse så hyppig som mulig og la andre videreutvikle det man selv hadde laget.
Etter hvert som store operativsystemer ble mer modne og kommersielle, og kom inn i store kapitalistiske organisasjoner, gikk utviklingen i en litt annen retning.
Det ble viktigere å forebygge endringer og å holde forretningshemmeligheter tett ved brystet. Dette har blitt det dominerende paradigmet i dagens databransje, men fortsatt finnes det en subkultur der det å få tilgang til gratis programmer og selv gjøre de endringer man ønsker er et alternativ som holder den gamle grunntanken i live.
Et kontroversielt vendepunkt i denne kampen kom i 2008, da Sun Microsystems kjøpte opp MySQL og senere solgte det videre til Oracle.
Mens MySQL alltid hadde vært open source, hadde Oracle som den viktigste konkurrenten alltid kjørt sine databaser som en godt beskyttet forretningshemmelighet. Da Oracle begynte å kommersialisere det tidligere gratisprogrammet MySQL, braket det løs med beskyldninger og fornærmelser både fra den ene og den andre siden.
De som driver med open source har siden den gang gjort sitt beste for å trekke seg vekk fra MySQL og satse på nye databaseprosjekter. Dermed unngår man problemer med Oracle, som selvfølgelig har gjort det gamle gratisproduktet til et beskyttet varemerke.
