Norgee

Vann i Norge – Egenskaper, Energi & Bruksområder

Watering the garden

Det Norske vannet

Hvem av oss setter ikke pris på vannets egenskaper? Hele vårt samfunn – ja selve livet, er avhengig av vannets egenskaper. Heldigvis for Norge har vi bestandig hatt mye regnvann. Siden vi har høye fjell og kupert terreng har vannet både samlet seg og rent igjennom vårt landskap i uminnelige tider.

Dette har vært med på å forme landet vårt og latt oss utnytte vannets potensiale til både elektrisitet, dyrking av mat, drikke og glede. Bare tenk deg en dag uten vann. Derfor er drikkevann til alle på jorden (eller vannet generelt), ett av de viktigste målene for personer og organisasjoner som jobber for en bedre verden.

Drinking water and natural water in the hands.
Person som drikker vann fra bekken i Norge

Vannet har unike egenskaper

Vann består av den kjemiske formelen H2O. Det er altså to positivt ladde hydrogenmolekyler bundet sammen med et negativt oksygenmolekyl. Denne ladningen mellom molekylene gir vannet sine unike egenskaper. På vannflater dannes det en overflatespenning som gjør at insekter kan gå på vannflaten.

En annen egenskap er at siden disse molekylene er ladde kan de binde seg til andre molekyler og løse dem opp. Derfor kan vi bruke vann til rengjøring og vasking. Men egenskapene forandrer seg ikke i de aller fleste tilfeller selv om det løser opp stoffer. Derfor kan vi trygt drikke vann.

Vann hjelper kroppen vår til å transportere viktige næringsstoffer som vi ikke klarer oss uten. Men kretsløpet er også en unik ting ved vann. Vannet har den egenskapen at det kan være både fast, flytende og gass med våre temperaturer på jordoverflaten. Derfor kan vann fordampe i solen og stige som gass.

Det er slik skyene blir dannet, bestående av vann og støvpartikler. Når vannpartiklene i skyene blir for tunge ramler de ned på jorden igjen som vann, hagl eller snø. Derfor er vannmengden på jorden den samme hele tiden.

Vann som energi

Det ble tidlig behov for å transportere vann til folk. De første rørene til å legge vann i var laget av tre. Etterhvert som industrialiseringen tok til kunne vi legge vann i rør av støpejern. I Bergen i 1855 ble det første vannverket bygget. Vannet kom fra en demning bygget rundt Svartediket.

Muligheten vår til å lage vannkraftverk har gitt oss en fornybar energikilde. I Norge har vi til tider litt mer vann enn det vi ønsker, og kraftig nedbør leder ofte til flom og oversvømmelser., og da selger vi strømmen vår til andre land. Dette bidrar til å redusere CO2-utslippene i Europa.

Ettersom vannet er en evig energikilde er det en fornybar ressurs som kan brukes om og om igjen, både til energi og annet bruk. Takket være dette får vi tilført vann gjennom rør til både kloakk og drikke.

Stavanger var den første byen som fikk kloakken lagt i rør og ledet ut til sjøen. Dette skjedde i 1870, etter at Stortinget vedtok å opprette sunnhetskommisjoner i bygder og byer. Jobben deres var å hindre at kloakken infiserte områder, samtidig som de jobbet for å bedre de sanitære forholdene.

Vannets mange bruksområder

Vi skal være glade vi bor i et land som har mye vann. Takket være Norges overflod av vann slipper vi å kjøpe energi fra andre land. Vi kan bruke elvene våre til å fløte tømmer, og har i moderne tid alltid hatt tilgang til rent drikkevann.

Vann har hjulpet oss økonomisk og latt oss dyrke avlinger. Vannets bruksområder er så mange at det er en livsviktig ressurs. Teknologien vår i dag lar oss rense skittent vann, slik at vi kan føre vannet ut i sjøen hvor det blir en del av det evige kretsløpet.

Del:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Noen artikler som kunne vært intressante for deg:

Innhold

opp?

Har du noen
gode ideer?💭