Etisk handel
De fleste av oss lurer på hvor varene vi kjøper er produsert, og under hvilke forhold. Dette er det nesten umulig å få greie på med mindre det blir diskutert i media eller laget dokumentarer om emnet.
Hva er så etisk handel?
Bedrifter som handler med utlandet har ansvaret for at varer de kjøper er produsert under gode forhold. Det finnes internasjonale standarder for hvordan miljøhensyn og arbeidsforhold bør være. Etisk handel krever en innsats av innkjøperen, for ofte er varer som selges i Norge produsert i land hvor arbeidskraften er svært billig.
Etisk handel er viktig
Ofte kan det være vanskelig å finne ut av hvordan de reelle arbeidsforholdene er i et land. Ofte kan arbeidslovgivningen være i orden på papiret, mens sannheten er en helt annen. Den eneste måten å finne ut hvordan arbeidsgiverne sine behandler de ansatte, er ved kontroller.
Disse kontrollene er det myndighetene som utfører, men det er dessverre alt for sjelden. Derfor er det vanskelig å vite om man har gjort en etisk handel. Bedrifter i Norge kjøper og selger varer som er produsert under ulovlige forhold, og det er alltid opprørende når det blir avslørt.
Barnearbeid og tvangsarbeid er ikke uvanlig. Det er i mange land vanlig med diskriminering og lønn under fattigdomsgrensen. Ettersom det ikke finnes lover som forbyr norske bedrifter å importere varer som er laget under dårlige forhold, må vi selv ta tak i dette.
Det er ikke så enkelt å endre slikt, men det finnes heldigvis hjelp å få. I Norge har vi en organisasjon som heter Initiativ for etisk handel (IEH), og de hjelper bedrifter med veiledning. De har også verktøy bedrifter kan benytte seg av, for en tryggere handel.
Norske bedrifter må bli mer bevisste
Norske virksomheter eier sjelden hele produksjonen i utlandet, og det er vanskelig å få innsyn i alt som foregår. IEH organisasjonen, Initiativ for etisk handel, satser på et langsiktig samarbeid med norske importører og produsenter. Kunnskap og samarbeid er viktig for å forbedre situasjonen.
Norske bedrifter må ha forståelse for at fabrikker i lavkostland har en utfordring i forhold til utgifter, samtidig som rettighetene til arbeidstagerne ivaretas. Man må opprette et samarbeid direkte med leverandørene, reise til fabrikkene og se med egne øyne hvor man gjør innkjøpene sine.
Endringer skjer ikke alltid over natten. Likevel er det er en tydelig økende oppslutning om viktigheten av etisk handel. Også internasjonalt har det blitt satt søkelys på dette problemet. Forventningene er store både fra Stortinget og blant folk flest.
Nå må både private og offentlige virksomheter ta et samfunnsansvar. Leverandørkjedeansvar står nå på internasjonale organisasjoners dagsorden, for eksempel gjennom FNs Global Compact. Selv om innkjøperne må ta det største ansvaret her, kan vi alle gjøre noe ved å bli mer bevisste.
Alle må engasjere seg i etisk handel
Barnearbeid og slavedrivere er noe ingen av oss liker. I mange land jobber både barn og voksne så og si hele døgnet med en lønn som knapt dekker mat. Importørene har hovedansvaret for å sørge for etisk handel, men vi kan alle bli flinkere til å spørre i butikkene hvor varene kommer fra. Hvis de ikke vet, kan vi handle et annet sted. Dette ville på sikt tvinge bedrifter til å være mer bevisste, for til syvende og sist er det pengene som styrer.
